Med ei lita frøken som styrer og ordner litt selv tar ting sjelden kort tid, så det tok en halvtime lenger hjemme enn hva jeg hadde planlagt. Men friskt til mot startet jeg med snupp i vogna på turen oppover Ellingsrudåsen. Bakken var bratt nok den, men med villbringebær i veikanten virket den straks litt kortere.
Da vi kom på toppen av bakken, så jeg med en gang blåbærlyng og blåbær. Dette virket lovende! Men så mye blåbær allerede - hvor mye måtte det ikke være på vei innover mot Mariholtet?
På veien gjennom Ellingsrudåsen-feltet (aner ikke hva det egentlig heter, men kaller det for det, jeg) var det mye spennende å se på. Blant annet denne fascinerende porten som minnet meg litt om England av en eller annen grunn.
Vi gikk forbi Ellingsrudåsen ridesenter der Jenny ble kjempeglad for å se alle hestene (eller "i-hi" som hun kaller de...)
Bestemte meg for at hvis Jenny vil begynne å ri når hun ble større, så skulle hun få lov til å dra hit. Perfekt sykkelavstand hjemmefra, i tillegg er veien utrafikkert. Mens vi er inne på fritidssysler, så fikk jeg nesten lyst til å begynne å jogge da vi kom over på veien oppover mot Mariholtet. Så utrolig flotte og idylliske omgivelser!
Litt lenger inn mot Mariholtet kom disse karene oss i møte, travende ned bakken i retning gjerdet. Nesten enda kjekkere å se enn de som galloperte rundt på ridesenteret!
Som dere også sikkert begynner å skjønne, hadde vi begynt å bruke ganske mye tid innover på vei mot blåbærene. Og enda ikke plukket noe. Annet enn litt bær hist og her som snop på veien. Klokka begynte å bli mange (dvs ca 18, som begynner å bli ganske sent for ei lita frøken). Det kunne umulig være langt igjen til blåbærlyng nå?
TIL SLUTT fant vi endelig noe blåbærlyng langs veien! Tok jenta på hofta og løftet henne med meg godt oppi steinrøysa ved siden av veien, sammen med bærplukker og isbokser. Men tror du det var noen bær igjen? Neida, der var det sikkert nok av andre som ENDELIG hadde funnet bær som hadde tømt stedet. Den eneste blåbæra i lyngen var lille frøken snupp med lilla genser på...
Klokka var nå blitt så mange at det var på høy tid å komme seg hjem igjen.Travende i full fart hjemover (tok tross alt kanskje 40 min å gå uten snopepauser), fikk jeg hvertfall plukket noen bær som var nok til niste på turen hjem. Dette ble fangsten:
Bedre lykke neste gang?
Dere fikk da ihvertfall en fin tur da om ikke annet.. Fangsten er ikke alltid det viktigste. Fint navn på dattera di forresten ;=)
SvarSlett