Det mest barnevennlige stedet i Oslomarka? Liastua :)

Tror denne hytta i marka er litt ukjent for mange i Oslo, men her er det virkelig topp å dra med småbarn! Det ligger i Gjelleråsen/Lillomarka, og er lett tilgjengelig ved å ta t-banen til Stovnersenteret og gå derfra. De har egen hinderløype for barna, benker rundt omkring, samt en del bord med sitteplasser også. I tillegg er det tønnegrill og bålplass til disposisjon. Eneste minuset er at hytta faktisk er stengt på sommerstid. Men pytt sann - husk matpakke, så går det fint :)

Første gang vi tok turen, rotet vi en del rundt Stovnersenteret før vi fant frem. Men nå som vi kan veien går det ganske greit! Skal prøve å forklare veien på forståelig vis, selv om jeg ikke finner akkurat frem i kartet!

Gå opp bak Stovnersenteret og Øvre Fossum gård:

Stopp gjerne å hils på denne karen på baksiden av Øvre Fossum gård før du fortsetter forbi hesteinngjerdingene og oppover bakken:

 Et godt stykke oppi bakken skal du gå inn under denne broen:

Herfra er det bare å følge stien rett frem heeelt til du kommer til enden av stien (kanskje rundt 1 km?). Ved stiens ende møter du på en ny gangsti, og her tar du til venstre oppover bakken. På toppen av bakken kommer du frem til Liastua og dette:

 

Ikke glem matpakka ;o)

P.S. Link til Skiforeningens side til Liastua med kart finner du her



Følg bloggen min med bloglovin

På bærtur...

På vei hjemover i dag stakk jeg innom Pytt og Panne på Meterosenteret og skaffet meg en bærplukker. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg og Jenny skulle på blåbærtur rett etter middag. For å gjøre ting raskest mulig hadde jeg laget bolognesesaus i går kveld, sånn at det bare var å steke kjøttdeig og koke spaghetti da jeg kom hjem fra jobb.

Med ei lita frøken som styrer og ordner litt selv tar ting sjelden kort tid, så det tok en halvtime lenger hjemme enn hva jeg hadde planlagt. Men friskt til mot startet jeg med snupp i vogna på turen oppover Ellingsrudåsen. Bakken var bratt nok den, men med villbringebær i veikanten virket den straks litt kortere.

Snop på veien opp bakken mot Ellingsrudåsen

Da vi kom på toppen av bakken, så jeg med en gang blåbærlyng og blåbær. Dette virket lovende! Men så mye blåbær allerede - hvor mye måtte det ikke være på vei innover mot Mariholtet?

Med dette utgangspunktet midt inni boligfeltet kan da turen umulig slå feil?

På veien gjennom Ellingsrudåsen-feltet (aner ikke hva det egentlig heter, men kaller det for det, jeg) var det mye spennende å se på. Blant annet denne fascinerende porten som minnet meg litt om England av en eller annen grunn.

Fascinerende "gjerde" observert på Ellingsrudåsen

Vi gikk forbi Ellingsrudåsen ridesenter der Jenny ble kjempeglad for å se alle hestene (eller "i-hi" som hun kaller de...)

Ellingsrudåsen ridesenter - fremtidig fritidssyssel for Jenny?

Bestemte meg for at hvis Jenny vil begynne å ri når hun ble større, så skulle hun få lov til å dra hit. Perfekt sykkelavstand hjemmefra, i tillegg er veien utrafikkert. Mens vi er inne på fritidssysler, så fikk jeg nesten lyst til å begynne å jogge da vi kom over på veien oppover mot Mariholtet. Så utrolig flotte og idylliske omgivelser!

Kanskje dette er passelige omgivelser for å begynne å jogge i?

Litt lenger inn mot Mariholtet kom disse karene oss i møte, travende ned bakken i retning gjerdet. Nesten enda kjekkere å se enn de som galloperte rundt på ridesenteret!

Så fine hester!

Som dere også sikkert begynner å skjønne, hadde vi begynt å bruke ganske mye tid innover på vei mot blåbærene. Og enda ikke plukket noe. Annet enn litt bær hist og her som snop på veien. Klokka begynte å bli mange (dvs ca 18, som begynner å bli ganske sent for ei lita frøken). Det kunne umulig være langt igjen til blåbærlyng nå?

TIL SLUTT fant vi endelig noe blåbærlyng langs veien! Tok jenta på hofta og løftet henne med meg godt oppi steinrøysa ved siden av veien, sammen med bærplukker og isbokser. Men tror du det var noen bær igjen? Neida, der var det sikkert nok av andre som ENDELIG hadde funnet bær som hadde tømt stedet. Den eneste blåbæra i lyngen var lille frøken snupp med lilla genser på...

Hvor er denne blåbæra da?

Klokka var nå blitt så mange at det var på høy tid å komme seg hjem igjen.Travende i full fart hjemover (tok tross alt kanskje 40 min å gå uten snopepauser), fikk jeg hvertfall plukket noen bær som var nok til niste på turen hjem. Dette ble fangsten:

Dagens fangst

Bedre lykke neste gang?

Et barndomsparadis?

Under 5 minutters gange hjemmefra ligger det en tomt i brakk. Jeg innbiller meg hvertfall at den ligger i brakk, fordi det ser litt gjengrodd ut der, og det er ingen hus på tomten. Det fantastiske med tomten er at den er gjengrodd med rips og bringebær.

Hjemmelaget bringebærsyltetøy (egentlig -frysetøy)
600 g bringebær
250 g sukker
1/3 pakke Jam frysetøy

Rør ingrediensene godt sammen. Hell frysetøyet over i begere av passelige størrelser og frys ned. Eventuelt - dropp Jam frysetøy og spis alt med en gang på ferskt brød eller nystekte vafler...

Og mens jeg plukker med meg hjem for å lage bringebærsyltetøy og for å putte rips i fryseren til senere desserter forsyner veslesnupp seg fra de nydelige bærene på buskene som absolutt ikke var sure så lenge hun fikk plukke de rett av busken selv...

Veien hjemover er heller ikke å forakte synet av...

God sommerkveld!

Gårdsbesøk på Nordre Lindeberg gård

Da jeg startet denne bloggen hadde jeg som ambisjon å skrive om tre ting: mat, oppussing og Groruddalen. Har i grunn blitt veldig mye av det første, pittelitt om det andre, og absolutt ingenting om det siste. Men nå er det straks sommerferie, og siden vi egentlig ikke har store planer er det gode muligheter for å sjekke ut nærmiljøet. Så målet mitt for sommeren er å finne ut alle de fine stedene i nærområdet (evt. det utvidede nærområdet), og oppdatere om det her!

Første stopp har vi allerede vært på - Nordre Lindeberg gård. Jenny har vært ganske interessert i "Mø" i en god stund nå, så det var i grunn på høy tid at hun fikk hilse på en ekte en. Hun har allerede fått sett kua i bøker, har en egen liten plastfigur av en ku, og rauter høyt og tydelig "MØØØØØ" når du spør henne hva kua sier. Skal tro hun ble forvirret da hun faktisk fikk hilse på en ekte en! Hun har nemlig levd i den tro at alle dyr er vov-vov-er til nå, og plutselig ser hun et dyr som faktisk er en ku, og den sier jo mø, men så er jo dyr vov-vov-er. Begrepene ble fort litt blandet, for å si det sånn!

Men så fikk vi hilse på noen andre hyggelige fyrer (og/ eller frøkner?), og dette var nok definitivt vov'er. Veldig spennende var det hvertfall! Til tross for at de så ut til å kule'n ganske bra...

Pappa prøvde å mate bukken Pål, men Jenny var for opptatt med noen sauer til å få han med seg før han hadde gått lenger bak i hjørnet sitt...

Disse små rakkerene prøvde å stikke inn i fjøset for å hilse på dyrene der inne, men ble raskt kastet ut igjen. Jenny syntes de var kjempespennende (men sikkert best å holde seg på trygg avstand et par meter unna...)

Og enda var det bæ'er, ekte vov'er, hester og sikkert et par kattepuser og kaniner vi ikke så også. Og når hun blir enda litt større blir det sikkert stas å hoppe i høyet i 2. etasjen av fjøset.

Gården ligger rett ved avkjørselen mot Furuset fra E6, og er også et ypperlig sted å ta lunch på tunet. Fjøset er åpent man-fre 9-18, og helgene 10-16. Og så er det helt gratis :) Her er hjemmesiden.



P.S. Hvis du vil lese mer om andre besøksgårder, så kan du ta en titt på mammanett.